Soya, vil du vite «sannheten» ?

Mange bruker soyaprodukter som en erstatning for melkeprodukter. Selv ble jeg introdusert for tofu og andre soya produkter under mitt opphold i Yogaville USA. De som levde der var veganere, og har en sterk overbevisning om at kjøtt, fisk, egg og meieriprodukter ikke er menneskeføde. Når jeg var der nede hadde jeg ikke noe valg, så jeg ble jeg «ufrivillig» veganer i 1 mnd. Personlig synes jeg maten var veldig god, jeg elsker grønnsaker og ikke minst økologiske. Det meste av grønnsaker vi spiste var dyrket i Yogaville. På søndagene hadde de marked hvor de solgte masse deilige hjemmelagede ting. Det som gjør at jeg har tatt et valg om å ikke være vegetarianer/veganer er at det jeg har lært om ernæring tilsier at mennesker nyttegjør seg de animalske proteinene best *. Dette på grunn av at de inneholder flest av de essensielle aminosyrene. Det vil si aminosyrer som kroppen ikke produserer selv og må tilføres via kosten. Som vegetarianer må man være utrolig nøye med sammensetningen av maten for å få i seg det kroppen trenger. Endel opplever blant annet mangel på B12. Proteiner har utrolig mange viktige funksjoner i kroppen, samtidig synes jeg fisk, kjøtt, kylling, vilt etc smaker veldig godt.

Etter at jeg kom hjem fra USA måtte jeg gradvis venne kroppen tilbake til å kunne spise fisk, skalldyr og etterhvert kjøtt. I en overgang spiste jeg litt soya produkter, og da ble jeg tipset om boken the whole soy story.  I tillegg har jeg lest diverse artikler og forskning om soya. Det er dokumentert gjennom forskning at de med stoffskifteproblemer bør unngå soya da det hemmer utskillelse av hormoner i skjoldbruskkjertelen.  Soyabønner inneholder såkalte goitogener stoffer som blokkerer dannelse av skjoldkjertelhormoner. Men det er en forskjell på genmanipulert soya og ikke genmanipulert. Dessverre kan det  være vanskelig å finne soya som ikke er genmodifisert. Men enkelte Soyaprodukter som miso, tempeh, natto og shoyu- eller tamarisauser er utmerket mat i små doser.

Soya produksjonen er nødvendigvis heller ikke så bra for miljøet. Det er blitt en storindustri som er involvert i nydyrking av enorme arealer regnskog hvert år..

I mat og Helse fant jeg en utdypende artikkel  om soya skrevet av Dag Viljen som nå har startet helsemagasinet VOF.

Her  forteller forfatteren av  the whole soy story hva årelang forskning på soya har ført fram til. Hun møtte menneske etter menneske som fortalte sine historier om lite energi og dårlig helse etter å ha levd på soyaprodukter. Dette fikk henne til å sette spørsmålstegn ved soya .

Noen utdrag fra intervjuet:

( Vil du lese hele, som jeg anbefaler-finner du det lengre ned)

Faktisk er soya nå en av de åtte mest allergiframkallende matvarene. Det er også en del intolerense og overfølsomhet overfor soya.

Hun presiserer imidlertid at tradisjonelle soyaprodukter som miso, tempeh, natto og shoyu- eller tamarisauser er utmerket mat i små doser. Dette er gjæret eller fermentert mat, og gjæringsprosessen ødelegger noen av soyaens antinæringsstoffer som kan gi fordøyelsesbesvær og mineraltap.

– * Soya har ry på seg for å inneholde den høyeste kvaliteten planteprotein. Grunnen er at den inneholder alle de essensielle aminosyrene, sier Kaayla. – Men ”inneholder alle” er ikke det samme som ”inneholder et komplett og balansert forhold” av essensielle aminosyrer, poengterer hun. – La meg ta metionin, en svovelbasert aminosyre som det alltid blir for lite av i soyabønner. Selv om soya inneholder metionin, er det svært lite.

McCully, som har skrevet ”The homocysteine revolution”, har påpekt at et kosthold med mye soyaprotein kan føre til forhøyede nivåer av homocystein, som er en kjent risikofaktor for hjertesykdom.

Soyaproteinet som soyatilhengerne lovpriser, er et avfallsprodukt fra margarinproduksjonen, en rest som en gang ble kastet.

– Alle soyabønner inneholder antinæringsstoffer (antibeitestoffer) og toksiner. De forstyrrer fordøyelsesenzymene protease og trypsin og gir derfor fordøyelsesproblemer, dårlig fordøyelse av proteiner og en stresset, overarbeidet bukspyttkjertel.

– Mitt klare råd er aldri noensinne å gi barnet ditt soyabasert morsmelkerstatning, sier Kaayla. – Spedbarn som får soyabaserte morsmelkerstatninger, er sårbare for skadevirkninger av høye nivåer av mangan, fluor, aluminium og planteøstrogener.

Hele intervjuet:

Kaayla er bokaktuell med “The whole soy story. The dark side of America’s favorite health food” (2005). I dette eksklusive intervjuet med Mat&Helse forteller hun hva årelang granskning av forskningslitteraturen har ført fram til.
Hvorfor har du skrevet en hel bok om soyabønnen og dens påvirkning på menneskets helse?
– For 15 år siden begynte jeg å undres over alle de fantastiske påstandene man kunne høre om soya. Muligheten for at en liten, billig matvare kunne forebygge hjertesykdom, bekjempe kreft, fjerne hetetokter og bygge sterke kropper på mer enn 12 måter, var en forførende tanke, svarer Kaayla. – De oppskrytte påstandene stemte imidlertid ikke med virkeligheten for de mange syke soyabrukerne jeg traff. På hellige steder hvor geistlige hinduer bor, snakket jeg med vegetarianere som fortalte entusiastisk om sine ”opplyste” dietter samtidig som de klagde over energiløshet, ”hjernetåke”, redusert hårvekst, grå hud, vektøkning og tarmgass. Overalt hvor jeg holdt foredrag, møtte jeg personer som var forvirret og frustrert fordi de hadde fått råd om å spise soya, men følte seg verre enn noen gang tidligere. De hadde fått gradvis dårligere helse etter at de bevisst hadde begynt å legge soya til kostholdet, fortsetter den engasjerte ernæringsfysiologen. – Disse observasjonene fikk meg til å sette spørsmålstegn ved alt jeg hadde hørt og lest om soya. Hvis jeg skulle kunne hjelpe flere mennesker enn bare mine egne klienter og venner, måtte det en bok til!

Hvor finnes soya?
– Soya finnes i nesten alle slags produkter, inkludert i produkter vi minst ville forvente det, sier Kaayla. – Den finnes i noen merker av tunfisk på boks, iskrem, appelsinjuice, babymat, McDonald’s’ og andre hurtigmatburgere, pizza fra Pizza Hut, mange kjøttprodukter, en del brødtyper, muffins, smultringer, sitronblandinger, spagettisauser, sjokolade og titusenvis av andre populære matvarer. Matprodusentene unngår gjerne å liste opp det lille, selvforklarende ordet soya. I stedet bruker de tekniske betegnelser som kunstig (såkalt teksturert) vegetabilsk protein (TVP), kunstig planteprotein, hydrolysert vegetabilsk protein (HVP), vegetabilsk proteinkonsentrat, vegetabilsk olje eller MSG (natriumglutamat) (MSG framstilles for øvrig vanligvis ved hjelp av bakterier som omdanner sukker til glutaminsyre som deretter reagerer med natrium.) Innholdsdeklarasjoner omfatter ofte også ord som lecitin, vegetabilsk kraftsuppe, buljong, naturlig smak eller monoglyserider; de kommer ikke nødvendigvis fra soya, men det er stor sannsynlighet for at de gjør det, forteller Kaayla.

Gjæret og ugjæret soya
Ernæringsfysiologen forteller at alle soyaprodukter utgjør et problem for dem som er allergiske mot soya. Faktisk er soya nå en av de åtte mest allergiframkallende matvarene. Hun presiserer imidlertid at tradisjonelle soyaprodukter som miso, tempeh, natto og shoyu- eller tamarisauser er utmerket mat i små doser. Dette er gjæret eller fermentert mat, og gjæringsprosessen ødelegger noen av soyaens antinæringsstoffer som kan gi fordøyelsesbesvær og mineraltap. Kaayla forteller at noen av de beste merkene av disse produktene er lagd av økologiske soyabønner. – Tofu er imidlertid ikke fermentert, poengterer hun. – Det er et utfellingsprodukt og er ikke bra for oss, selv om litt i ny og ne selvsagt ikke er noe problem. Kos deg derfor med en vegetarisk gryte en gang iblant.
Kaayla forteller at de verste produktene (bl.a. soyaproteinisolat, teksturert vegetabilsk protein og hydrolisert vegetabilsk protein) er framstilt ved høyteknologiske prosesser. Disse produktene er blitt utsatt for meget høy varme, trykk, heksanbaserte løsemidler og sure og basiske bad. Slike produkter er ikke akkurat ”naturlige”. De kan bare bli til på kjemiske fabrikker, ikke på et vanlig kjøkken. Kaayla forteller at de høyteknologiske prosedyrene etterlater mange giftige og kreftframkallende reststoffer. Derfor bør disse produktene helst unngås.

Anbefalte produkter
Selv om Kaayla er kritisk til mange soyaprodukter, finnes det en rekke hun ikke har problemer med å anbefale. – Mine to barn og jeg koser oss med gammeldags (tradisjonell) misosuppe flere ganger i uka. Jeg bruker også tamari- eller shoyusaus i mange oppskrifter, forteller soyaeksperten. – Jeg er nøye med kun å spise produkter som er lagd ved tradisjonelle fermenteringsmetoder. Dem oppfatter jeg som næringsrik mat, men ikke som ”helsekost”, og jeg bruker dem som en del av et variert blandingskosthold.
Mat&Helses utsendte tenker tilbake på sin barndom da han fra tid til annen fikk servert soyaburgere. De skulle jo være så sunne. I boka skriver Kaayla at ”Jeg er takknemlig for at min mamma aldri fôret meg med soyaburgere”. Er det egentlig problematisk å spise noen soyaburgere så lenge de ikke dominerer kostholdet?
– En som ikke er allergisk eller overfølsom for soya, vil neppe ta skade av å spise en soyaburger, soyapølse eller andre erstatninger for kjøtt og meieriprodukter av og til, svarer Kaayla. – Men som all sterkt bearbeidet mat bør de helst unngås i hverdagen.

Protein i soya
Soyabønnen inneholder både proteiner, fett og karbohydrater. Hvilke av disse næringsstoffene anser du som særlig problematiske?
– Soya har ry på seg for å inneholde den høyeste kvaliteten planteprotein. Grunnen er at den inneholder alle de essensielle aminosyrene, sier Kaayla. – Men ”inneholder alle” er ikke det samme som ”inneholder et komplett og balansert forhold” av essensielle aminosyrer, poengterer hun. – La meg ta metionin, en svovelbasert aminosyre som det alltid blir for lite av i soyabønner. Selv om soya inneholder metionin, er det så lite av den at den tilsettes soyabasert morsmelkerstatning og soyabasert dyrefôr. Uten tilsatt metionin vokser ikke babyer raskt nok. Voksne som spiser mye soyaprotein, bør supplere med metionin for å unngå økt risiko for leversykdom, hjernesykdommer, slitasjegikt, fibromyalgi, kronisk utmattelse, depresjon og til og med hjertesykdom. Legen og forskeren Kilmer McCully, som har skrevet ”The homocysteine revolution”, har påpekt at et kosthold med mye soyaprotein kan føre til forhøyede nivåer av homocystein, som er en kjent risikofaktor for hjertesykdom.
Kaayla trekker fram at andre problemer med soyaprotein skyldes den industrielle bearbeidingen. For eksempel kan høyteknologisk bearbeiding ødelegge aminosyrene lysin, treonin og arginin, noe som drastisk reduserer næringskvaliteten av hele proteinet.

Fett i soya
– Hovedproblemet med soyaoljen er produksjonsmetoden, forklarer Kaayla. – Det er tilnærmet umulig å kjøpe høykvalitets soyaoljeprodukter som ikke er delvis herdet (mettet med hydrogenatomer) eller harske. Selv helseeksperter som framstiller soyaprotein som ”mirakelmat”, anbefaler derfor konsumentene å holde seg unna soyaolje, sier hun. Det kan her skytes inn at helsekostbutikker selger økologisk, kaldpresset og uraffinert soyaolje.
Kaayla synes det er ironisk at soyaproteinet som soyatilhengerne lovpriser, er et avfallsprodukt fra margarinproduksjonen, en rest som en gang ble kastet. Hun påpeker at soyaoljen er minst skadelig når den er intakt i soyabønnen, slik man finner det i hele soyaprodukter som miso, natto, tempeh eller tofu. Uheldigvis bruker de fleste mennesker soyaolje i form av billig, delvis herdet fett i margariner eller bakefett. Slikt fett fungerer utmerket i kommersielt bakte varer og andre produkter, men er fulle av skadelige transfettsyrer, som er blitt koblet til hjertesykdom, kreft og mange andre sykdommer. Mat&Helse kan her skyte inn at det ifølge industrien nå er høyst én prosent transfett i norsk margarin fordi den lages av en blanding av uherdet olje og fullstendig herdede fettsyrer. Dette gjelder produkter som selges som margarin i butikkene, mens i bakefett kan det være betydelig mer. Tidligere inneholdt det opptil 40 prosent transfettsyrer.

Karbohydrater i soya
– Karbohydratene i soya består delvis av oligosakkarider, for klarer Kaayla. – De best kjente er raffinose og stakyose, som er kjent for sin tarmgassproduksjon. Faktisk produserer soyabønner så mye tarmgass at de er kjent som ”kongen av de musikalske fruktene”. For mange år siden oppdaget soyaindustrien to hovedproblemer som måtte overvinnes hvis soyabønner noen gang skulle kunne bli en viktig del av det amerikanske kostholdet: Den ”bønneaktige” smaken og det de kalte tarmgassfaktoren (flatulensfaktoren). Moderne bearbeidingsmetoder har til gode å løse disse problemene helt, mener Kaayla. Mat&Helse kan her skyte inn at spiring og fermentering reduserer innholdet av gassdannende oligosakkarider.

Antinæringsstoffer
– Alle soyabønner inneholder antinæringsstoffer (antibeitestoffer) og toksiner. Naturen har puttet dem der for å hindre at frøene spirer for tidlig, og for å skade insekter og andre rovdyr som ellers ville spise for mange av dem, forklarer Kaayla. – Uheldigvis kan de skade oss også med mindre soyabønnene er skikkelig bearbeidet for å nøytralisere dem.
Ernæringseksperten opplyser at de best kjente av antinæringsstoffene er proteasehemmere og trypsinhemmere. De forstyrrer fordøyelsesenzymene protease og trypsin og gir derfor fordøyelsesproblemer, dårlig fordøyelse av proteiner og en stresset, overarbeidet bukspyttkjertel. Andre antinæringsstoffer er fytater, oksalater og lektiner. Fytater svekker opptaket av mineraler som sink, jern og kalsium. Oksalater hemmer opptaket av kalsium og er blitt koblet til nyrestein og en smertefull underlivssykdom som rammer kvinner (såkalt vulvodyni). Lektiner som opptas i blodet, fører til at røde blodceller klumper seg sammen, noe som kan føre til reaksjoner i immunsystemet. Det er oligosakkaridene som fører til tarmgass. I tillegg inneholder soyabønner proteiner som kan utløse allergiske reaksjoner, samt isoflavoner, dvs. planteøstrogener som kan påvirke nervene og reproduksjonssystemet.

Lavkarbohydratkosthold
De siste ti årene har en rekke mennesker i vestlige samfunn forandret spisemønsteret til kosthold som fokuserer på redusert inntak av karbohydrater (etter f.eks. Atkins, Sonekosthold, South Beach, osv.). I hvilken grad blir slike mennesker eksponert for soya?
– Lavkarbohydratbølgen har vært en gullgruve for soyaindustrien, sier Kaayla. – Den har gjort det mulig for soyaindustrien åpenlyst å tilsette soya i pastaer, brød, chips, kornblandinger osv. i større mengder og faktisk skryte av det. Soya var en gang oppfattet som et billig tilsetningsstoff som forbrukere motsatte seg. Nå blir den markedsført som et sunt tilskudd som folk ikke bare bør ønske å spise, men også å betale ekstra for, påpeker soyaeksperten.

Morsmelkerstatning
– Mitt klare råd er aldri noensinne å gi barnet ditt soyabasert morsmelkerstatning, sier Kaayla. – Spedbarn som får soyabaserte morsmelkerstatninger, er sårbare for skadevirkninger av høye nivåer av mangan, fluor, aluminium og planteøstrogener.
– Soya inneholder mangan, som er bra for barn og voksne, men kan være giftig for babyer. Slike morsmelkerstatninger inneholder mellom 50 og 80 ganger så mye mangan som kumelkbaserte morsmelkerstatninger eller brystmelk. Et høyt inntak av mangan er blitt koblet til ADD/ADHD, atferds- og læringsproblemer, voldstendenser og kriminalitet etter hvert som babyen vokser opp, forklarer Kaayla. – Jeg avga i fjor høst vitneforklaring for komiteen for offentlig sikkerhet i California, som vurderer å forby soyabaserte morsmelkerstatninger med mindre en lege gir resept på dem. Regjeringsadvokaten i California mener at dette kan spare delstatens rettsvesen for så mye som ti millioner dollar hvert år, forteller hun.
Kaayla påpeker at nivået av fluor og aluminium kan være meget høyt i noen soyaprodukter, særlig dem som tilsettes springvann.
Soyabønner inneholder så store mengder planteøstrogener at de kan forstyrre utviklingen av babyens reproduksjonssystem og hjerne. Hos gutter kan denne ”østrogeniseringen” føre til forsinket eller uteblitt pubertet. Hos jenter ser vi ifølge soyaeksperten ofte for tidlig pubertet. Skjoldkjertelsykdom, ADD/ADHD og læringsproblemer er også koblet til planteøstrogenene i soyabasert morsmelkerstatning.

Allergi mot korn og melk
En rekke mennesker er allergiske eller intolerante mot kornmat og pasteuriserte kumelkprodukter. Mange bruker derfor soyaprodukter i stedet. Hva slags råd bør slike mennesker få? – Problemet for mange av disse menneskene er å finne en god kalsiumkilde i stedet for melk, svarer Kaayla. – Til tross for påstandene om soyaens fortreffelighet er ikke soya en naturlig god kalsiumkilde, og kalsiumet som tilsettes soyamelk og andre soyaprodukter, blir i liten grad tatt opp. Mange mennesker som er allergiske mot pasteuriserte og homogeniserte melkeprodukter, trives med helmelkprodukter som surmelk, kefir eller tilsvarende melkesyregjærede produkter, fortsetter hun.
Til folk som ikke kan få tak i eller tåler rå helmelkprodukter, anbefaler Kaayla kjøttkraft lagd på gamlemåten med knokler og litt eddik. Dette finnes det mange oppskrifter på i boka ”Nourishing traditions” av Sally Fallon og Mary Enig samt i den nye boka ”Eat fat, lose fat” av de samme forfatterne (se M&H nr. 8-05). Se også egen artikkel i M&H nr. 2-05.
Støtte blant forskere
Kaayla tegner et svært negativt bilde av soya i sin nye bok. I hvilken grad har hun vitenskapelig ryggdekning for dette? – Boka har tusenvis av referanser og hele 44 sider med sluttnoter, opplyser soyaeksperten. – Majoriteten av forskere har aldri skrytt av at soya er sunt. Jeg var både med på det fjerde og femte internasjonale symposiet om betydningen av soya for å forebygge og behandle kroniske sykdommer. Der møtte jeg mange titalls toppforskere som mottar finansiell støtte fra soyaindustrien. Selv om mange står i takknemlighetsgjeld til industrien, følte få av dem seg vel med å kalle soya en ”mirakelmat”. De fleste innrømmet faktisk at markedsføringen lå langt foran forskningen. Problemet er at det disse ekspertene sier offentlig til mediene, ofte er noe annet enn det de uttrykker privat til hverandre på slike konferanser, sier Kaayla.
Hun forteller at forskere som ikke får finansiell støtte fra soyaindustrien, har funnet negative virkninger av soyamat i en årrekke. Det finnes tusenvis av epidemiologiske studier, laboratorieforsøk og kliniske studier som viser negative effekter. Ledende forskere fra det amerikanske legemiddelverkets (FDA) eget laboratorium for toksikologisk forskning advarte i sterke ordelag mot helsepåstanden om at risikoen for å utvikle hjertesykdom reduseres av soyaprotein, da den ble godkjent av FDA i 1999. En offentlig, britisk komité for toksisitet har uttrykt alvorlige reservasjoner om helsepåstander for planteøstrogener i soyaprotein. Den britiske dietetikerforeningen har i sterke ordelag advart foreldre og barnespesialister om farene ved soyabasert morsmelkerstatning. Det har også mange andre uavhengige organisasjoner og forskere gjort. – Jeg har også fått mange toppforskere til å vurdere bokmanuskriptet før publisering slik at det skulle bli så nøyaktig og korrekt som mulig, forteller Kaayla.
Hvis det er slik at soyaprodukter er så usunne som hun forteller, hvorfor har vi ikke hørt om det før? – Noen få pionerer har i årevis advart mot soyapro dukter, men deres stemmer har i hovedtrekk blitt overdøvet av soyaindustrien og dens enorme, godt finansierte markedsføringsmaskin. Jeg skrev ”The whole soy story” for å få budskapet ut til allmennheten, avslutter den amerikanske ernæringsfysiologen Kaayla T. Daniel.
Kaayla T. Daniel
Den amerikanske ernæringsfysiologen Kaayla T. Daniel, PhD, har i årevis gransket den vitenskapelige litteraturen om effekter av soya på menneskets helse.

The whole Nutritionist
2162 Candelero Street
Santa Fe, NM 87505, USA
Nyhetsbrev om soya (se nettsiden).
E-post: wholenutritionist@earthlink.net
Nettside: www.wholesoystory.com

Sunt kosthold
Kaayla T. Daniel anbefaler et variert, økologisk basert blandingskosthold med utgangspunkt i hele råvarer. Slik mat har våre forgjengere spist i årtusener. Hun tror på betydningen av tradisjonell, ”ekte” mat som er tilberedt på gamlemåten. – Min matbibel er ”Nourishing traditions” av Sally Fallon og Mary Enig, sier Kaayla.

Mat til de fattige
Noen mener at soyaprodukter utgjør en billig matvare til de fattige. Dette strider åpenbart imot det Kaayla T. Daniel presenterer i ”The whole soy story”. Hva bør i stedet slike mennesker spise, og hva kan vi gjøre for å hjelpe dem?
– Soyaprodukter inngår ofte som gaver i bistandsprogrammer, men det er ikke bare edle motiver bak dette hos matvareindustrien, svarer Kaayla. – Gavene gir ikke bare godt offentlig omdømme, men er et nødvendig første steg mot å skape betalende kunder i framtiden. Bistand kan også skape en usunn avhengighet av slike produkter. Dette har sin parallell i gaver fra produsenter av morsmelkerstatninger, som gir bort gratis produkter til nybakte mødre inntil de selv ikke lenger produserer brystmelk.
Kaayla mener vi bør gjøre alt som er mulig for å støtte lokale bønder og stedegne avlinger, noe som vil være ideelle, langsiktige løsninger for personlig helse, lokaløkonomi og miljøet. Når det gjelder håndtering av nødhjelp ved akutte kriser, mener hun at nesten enhver ferdigmat vil være bedre enn soyaprodukter. Nødhjelp kan inneholde et variert utvalg av matvarer som helkorn, bønner, hermetisk kjøtt og tørrmelkprodukter av helmelk.

Ny matvare
Soya er ikke en matvare våre forgjengere har spist mye av. Den er med andre ord ikke en del av det som ofte kalles steinalderkost. Mat&Helse har fått Kaayla T. Daniel til å utdype når asiater og amerikanere begynte å spise soya.

Soyabønner ble først brukt i Asia som ”grønngjødsel”. De ble pløyd ned for å berike jordsmonnet før planting av ris eller andre matplanter. Årsaken er at soyabønner kan fiksere nitrogen, dvs. omdanne nitrogengass fra lufta til organiske eller uorganiske nitrogenforbindelser, forteller Kaayla.
Hun opplyser at soya gikk fra å være nitrogenfikserer til å bli fermentert mat for maksimalt 2500 år siden. Inntil da betraktet kineserne soyabønnen som uspiselig. De gamle kineserne utviklet opprinnelig en teknikk for å lage chiang, en slags suppe, for å ta vare på proteinrik, animalsk mat. Chiang er en mer flytende versjon av soyabønnepasta, som er best kjent under det japanske navnet miso. Fisk, skalldyr, vilt og kjøtt, ofte inkludert blod, knokler og tarmer, ble saltet og lagt ned i en blanding av salt og risvin inntil maten brøt ned til en tykk pasta. Ytterligere fermentering forsterket smakene og aromaene. Denne teknikken ble først tatt i bruk på soyabønner og korn fra år 200 f.Kr. Tofu ble til på omtrent samme tidspunkt. Ifølge legenden oppdaget lord Liu An av Huai-nan-Kina dette som en metode for å inkludere et billig protein i det vegetariske kostholdet i klostrene 164 f.Kr. Kaayla påpeker at påstanden om at soyabønner har vært en viktig del av det asiatiske kostholdet i mer enn 3000 år eller fra ”tidenes morgen”, ganske enkelt ikke er sann.
Soyabønnen ble ført vestover fra Kina og Japan med handelsreisende, misjonærer, botanikere og andre reisende. De tjente som nyttig ballast på skip og var i tillegg kulinariske kuriositeter, men det tok lang tid før europeere og amerikanere slapp soyaen inn i kostholdet. Selv i dag selges det i Vesten få produkter som er lagd av hele soyabønnen. Soyabønnene er heller blitt sett på som en mulighet for teknologisk produksjon av billige kjøttsubstitutter, og industrien har lagt seg i selen for å finne smarte, nye metoder for å skjule soya i vanlige matprodukter. Inntil soyaindustrien omgjorde soya til finere ”helsekost”, var soya kjent som ”fattigmannskost” og på 1960-tallet som ”hippiemat”.

Som mat
Hovedlinjer i menneskets bruk av soyabønner som mat
• 200 f.Kr. Soyabønne-chiang (en suppeaktig, fermentert pasta og forløper til miso) oppstår i Kina. Soyasaus var et biprodukt av å lage chiang.
•  164 f.Kr. Tofu blir oppfunnet i Kina som en vegetarisk proteinkilde for munker som levde i sølibat.
•  600 e.Kr. Tidlige former for miso og tofu blir brakt til Japan med buddhistiske misjonærer.
•  1000. Natto blir oppfunnet i Japan.
•  1100-tallet. Samuraikrigere i Japan populariserer en nasjonalrett basert på enkelhet og nøysomhet der korn utgjør det viktigste i et måltid, med tillegg av misosuppe, kokte grønnsaker og små mengder fisk, skalldyr eller tofu.
•  1279-1368. Soyaolje oppfattes for første gang som en spiselig olje. Svinefett, sesam- og rapsoljer var foretrukket.
•  1600-tallet. Det tidligste tidspunktet da tempeh kan ha blitt oppfunnet i Indonesia.
•  1866. Den første historiske referansen til soyamelk i Kina. På 1920-tallet ble soyamelk populær hos eldre og svake mennesker i Kina, noe som ikke skjedde i Japan før på 1960-tallet.
•  1928. Første soyabaserte morsmelkerstatning utviklet i Kina. Den aller første morsmelkerstatningen ble oppfunnet av en lege i Baltimore i 1909.
• Etter annen verdenskrig. Amerikansk teknologi og markedsføring bringer sterkt bearbeidede soyaprodukter lagd av soyamel, soyaproteinisolat, soyaproteinkonsentrat og teksturert vegetabilsk protein til Kina, Japan og andre land.
Soya og sykdom
Moderne forskning viser at inntak av soya kan henge sammen med alt fra allergiske reaksjoner til kreft og hormonproblemer.

Soya er nå blant de åtte vanligste allergenene, forteller Kaayla, dvs. de som fører til akutte og øyeblikkelige allergireaksjoner. I tillegg har en rekke mennesker forsinkede reaksjoner på soya, såkalt intoleranse eller overfølsomhet. De skiller seg fra ekte allergier ved at de ikke forårsakes av reaksjoner i immunsystemet, men av ukjente mekanismer i stoffskiftet som f.eks. fører til kvalme eller uvelhet. Vi treffer også et stort antall mennesker som er blitt overfølsomme mot planteøstrogenene i soyaprodukter. De fleste av disse ”østrogeniserte” menneskene har problemer med skjoldkjertelen, vanligvis hypotyreose (underaktiv skjoldkjertel). En del av dem opplever at symptomene blusser opp selv når de spiser små mengder soya, sier Kaayla.

Skjoldkjertelpåvirkning
Mer enn 70 års forskning viser ifølge Kaayla at soya kan skade skjoldkjertelen. Soyabønner inneholder såkalte goitrogener, dvs. stoffer som blokkerer dannelsen av skjoldkjertelhormoner. En måte dette skjer på, er at planteøstrogenene (isoflavonene) i soyabønner hemmer enzymet tyroidperoksidase (TPO). Dette enzymet er involvert i syntesen av skjoldkjertelhormonene T3 og T4. Hun mener det er viktig at leger advarer sine pasienter om at isoflavoner i soya kan påføre skjoldkjertelen store belastninger hos dem som tar syntetiske skjoldkjertelhormoner på grunn av manglende egenproduksjon, noe som soyaprodukter ytterligere undertrykker.

Overgangsalderen
I Norge som i USA bruker en rekke kvinner soyabaserte piller i stedet for østrogen i overgangsalderen. Er dette et dårlig valg?
– Selv de fleste av forskerne som har finansiell støtte fra soyaindustrien, advarer sterkt mot bruk av tilskudd av isoflavoner fra soya, svarer Kaayla. Disse pillene inneholder meget høye nivåer av isoflavoner, mye høyere enn det som naturlig finnes i soyabasert mat, og som man ville få i seg gjennom et normalt matinntak. Hvis slike piller skal brukes i det hele tatt, bør det skje under nøye veiledning av en lege og med grundig overvåkning, dosering og jevnlig testing i et laboratorium.
Mat&Helses utsendte lurer på hva alternativene til både østrogen og soyabaserte produkter i overgangsalderen er. Hva bør kvinner gjøre? – Jeg anbefaler at kvinner før og under overgangsalderen spiser et økologisk blandingskosthold som er rikt på sunt fett som understøtter kroppens naturlige hormonproduksjon, sier Kaayla. – Det er også viktig at kvinner ikke blir for stresset, siden binyrene må fungere optimalt for å produsere hormoner som de trenger midt i livet. Hetetokter og nattlige ”svettekuler” er symptomer på generelle helseproblemer som bør angripes på en rekke måter, fra avgiftning av leveren til styrking av binyrene. Jeg anbefaler at kvinner arbeider med kompetente naturopatiske eller alternative leger som verken bruker tradisjonell, kunstig hormonerstatningsterapi eller soyabaserte hormonhermere. Noen kvinner rapporterer om store fordeler av bioidentisk terapi, dvs. behandling med hormoner som er kunstig framstilt i et laboratorium, vanligvis av soya, men som er identiske på et molekylært nivå med
de hormonene mennesker produserer naturlig.

Plantehormoner til menn
I Norge har også noen menn begynt å bruke soyaprodukter for hormonelle problemer. Hva er din kommentar til det? – Jeg forventer at få menn ville gjort det hvis de visste at soya reduserer nivået av testosteron og øker østrogennivået. Forskere hemmer rutinemessig testosteronnivået hos dyr ved å fôre dem med et isoflavonrikt kosthold. Selv om muligheten for at mat eller soyatilskudd kan forebygge prostatakreft, får store overskrifter i massemediene, er det få menn som hører om at medaljens bakside er at de blir mer feminine, svarer Kaayla.

Kreft
Hun forteller at soyaprotein og tilskudd av isoflavoner fra soya blir tungt markedsført som ”mirakelkurer” mot kreft. Selv om noen få studier indikerer at soya kunne tenkes å forbygge kreft, viser mange flere studier at soya enten ikke gjør det, eller at resultatene ikke lar seg fortolke. Noen studier viser til og med at soya kan bidra til, fremme eller faktisk forårsake kreft. Like fullt fortsetter soyaindustrien å hevde at soya er det naturlige svaret mot kreft. Ifølge Kaayla er ideen om at soya kan motvirke kreft, nær sagt latterlig. Isoflavoner i soya blir faktisk regnet som kreftframkallende i mange lærebøker i toksikologi. I tillegg dannes det ved de moderne, industrielle teknikkene som brukes for å lage soyaproteinisolat, teksturert vegetabilsk protein og andre moderne soyaprodukter med giftige og kreftframkallende reststoffer. Til tross for disse velkjente farene kommer soyaindustrien med den usannsynlige påstanden at soyabønner er nøkkelen til å forebygge og reversere kreft.
–  Når alt kommer til alt, spiser asiater mye soya og har mindre kreft. Det er i hvert fall det industrien vil ha oss til å tro. Ja, dødsratene fra kreft i bryster, prostata og tykktarm er lavere i de fleste land i Asia enn i Vesten. Hvis imidlertid de reduserte ratene av disse tre kreftformene skal tilskrives soyakonsumet, vil samme logikk tilsi at vi bør beskylde soya for de høyere ratene av kreft i spiserør, mage, skjoldkjertel, bukspyttkjertel og lever som vi finner i asiatiske land, sier Kaayla.

Reproduksjonssystemet
På hvilke måter kan soya påvirke fruktbarheten? – Hos kvinner er soyaprodukter blitt koblet til infertilitet, redusert kjønnsdrift, menstruasjonsproblemer, reproduktive lidelser og til og med fødselsdefekter. Hos menn reduserer planteøstrogener nivåene av testosteron. Dette kan på negativ måte både påvirke mengden og kvaliteten av spermiene. Soyaprodukter reduserer sexlysten og er tradisjonelt brukt i Asia for å hjelpe munker i klostre til å holde sine løfter om sølibat, avslutter den engasjerte forfatteren av ”The whole soy story”, Kaayla T. Daniel.

Line

    38 COMMENTS

  • Veronica september 1, 2010 Reply

    Oj lang artikkel, jeg har ikke øya med meg nå kjenner jeg, skal lese seinere. Endelig noe å peke på når folk spør hvorfor jeg ikke vil prøve verken «veganerpølser» eller soyamelk. Hører for mye «rart» om stoffet, rett og slett.

    «MSG framstilles for øvrig vanligvis ved hjelp av bakterier som omdanner sukker til glutaminsyre som deretter reagerer med natrium.», aldri hørt før men fysj, jeg liker ikke MSG og ikke magen heller, så jeg tviler jo ikke!!

    Kommet over flere sider som sier at soya bidrar til mangel på visse mineraler og at spesielt «vestlig» soya er ille, eter man tofu i kina så er det ikke så ille, for den er gjæret og litt mer naturlig, så jeg får jo nesten tro litt på det da… matjuks har jeg ikke inntrykket av at er milliardindustri der enda, selv om de sikkert har sine problemer og (vi har jo denne melkepulverskandalen da).

    Så før jeg har lest alt så er det alt jeg har å si. Jeg holder meg til soyasauen min (som er naturlig og ikke soyaprotein med karamellfarge, det finnes visstnok i mange land… da heter det «asiatisk saus», er på lik flaske, og ser likt ut. MSG-en vil jo gi det «umamismak», og folk merker ikke forskjellen), så får folk eta soyapølser til det tyter ut ørene, jeg vet hva som skjer når jeg spiser sånt…

    har bare erfaring med veggisburgere, og det var jo så klart TVP i, noe jeg da ikke visste hva var. Kjipt. Vil absolutt ha med meg hele saken her om det er så nært knyttet til MSG som det virker. Er umulig å unngå for sånne som meg, jeg bare MÅ teste visse ting for nysgjerrigheten tar overhånd, men jeg ser på innholdet.

    For mange «ekle» navn og det kan være jordbær-pudding for alt jeg bryr meg, det er ikke verdt det, jeg og kroppen har ei grense der!!

    • line september 1, 2010 Reply

      Ja les innlegget, gir deg mange svar. Jeg lærte isåfall mye:)

      Tror ikke Kina er mer uskyldig en noe annet land når det gjelder matjuksing, skeptiker, he he:)

  • Mariann september 1, 2010 Reply

    Takk for et veldig bra innlegg, her var det mye nytt for meg. Jeg skal heretter drikke tjukkmelka med god samvittighet og heller la soyaen hvile litt…. Har du forresten lest boken «Nourishing traditions” , kan den anbefales?

    • line september 1, 2010 Reply

      Høres lurt ut. Leste om tjukkmelk på Grønt vann, men ikke testet det ut. Godt? Lager man det selv? Vet du noe om innholdet av laktose?

      Ikke lest boken, mulig jeg sjekker den opp:). L:)

  • Kine - Get juicing september 1, 2010 Reply

    Har hørt både det ene og det andre om soya, men dette var en veldig informativt innlegg! Takk!:)

    • line september 1, 2010 Reply

      Bare hyggelig. Dag Viljen har gjort en flott jobb med innlegget og tenk forfatteren av boken har forsket i 15 år, da er du dedikert:)

  • Line S september 1, 2010 Reply

    Jeg kan bare bekrefte at har du lavt stoffskifte bør du holde deg unna soya. På tross av rett medisinering gikk jeg rundt og var slapp. Stoppet inntak av soya og energien kom tilbake:-)

    • line september 1, 2010 Reply

      Så bra, liker historier med «happy ending»:)

  • Bente september 1, 2010 Reply

    Hele artikkelen ble litt for langt til at jeg klarte å lese det nå, litt for sent for konsentrasjonen min tror jeg 😉 Men det jeg leste var veldig spennende. Jeg er vegetarianer selv, så det er flott å få denne typen info. Selv spiser jeg litt soya i form av vegetarburgere av og til, og en veldig sjelden gang litt tofu. Men ettersom det ikke er noe jeg er allergisk mot og noe jeg ikke spiser store mengder av så bekymrer det meg ikke så veldig 🙂

    Det jeg reagerer litt på er uttalelsen «Kos deg derfor med en vegetarisk gryte en gang iblant.» Det er jo fullt mulig å lage gode, næringsrike vegetariske gryter uten å bruke soya 😉

    • line september 1, 2010 Reply

      Ja den er lang, men veldig interessant!!!

      Fikk du med deg hvilke former for soya som var best, det var jo endel som var ok. Personlig tror jeg man kan være vegetarianer og gi kroppen de vitaminene, mineralene og næringsstoffene som den trenger, man må bare være nøye med sammensetningen. Det som er mest utfordrende er å få i seg alle aminosyrene, her er noen soyaprodukter gode alternativ:). Jeg elsker grønnsaker, qinoa, urter, etc, men er også veldig glad i kjøtt, fisk, etc. Smil fra Line

  • Kristin september 1, 2010 Reply

    Hei, det var en interessant artikkel. Selv var jeg vegetarianer i 12 år, og spiste gjerne soyaburgere etc. også da jeg var gravid med mitt første barn. Hadde jeg visst da hva jeg vet av erfaring nå, så skulle jeg ihvertfall ha spist animalsk protein og godt med fett da. For dette barnet har blitt utrolig overfølsomt og reagerer på mange matvarer, og aller sterkest på soya, kan ikke engang spise produkter som inneholder soyalecithin. Hos meg og sønnen min er det tydelig at bl.a. antibeitestoffene i soya har gitt oss en betydelig svekket fordøyelse, og jeg abefaler at ingen spiser soya dersom den ikke er fermentert. Et veldig godt alternativ til soyasaus er hampsaus, som fåes kjøpt fra sanabona.no. Så savner vi ikke soyasausen ihvertfall.

    • line september 1, 2010 Reply

      Åh så trist:(. men jeg er glad du fant ut av det etterhvert, og håper sønnen din har det fint! Har du smakt tamari soyasaus? Den er fermtert, og slik jeg har forstått et ok alternativ. Men skal absolutt teste hampsaus, spennende. takk for tips:)

  • kristoffer september 1, 2010 Reply

    bra lesning. det sagt, er det ikke noe problem for en vegeterianer å få i seg fullverdig protein og de nødvendige aminosyrene. på websiden hennes, http://blog.wholesoystory.com/reference-links/ linker hun bla. til animalsk melk. kumelk har jo lang fra bare helsegevinster heller, så ledes med kjøtt produkter som Kaayla reklamerer er sunnere.

    jeg har aldri selv hatt noe problem med soya produkter, men holder tofu/soyamelk i moderate mengder. jeg har heller ikke følt noe tap av energi.

    det viktigste med alt kosthold er jo variasjon, bruke lokale produkter, mindre prosessert mat. hvis all mat kommer fra en kilde kan det selvfølgelig bli skadelig .

    Noen innspill?

    • line september 1, 2010 Reply

      🙂

      Mine erfaringer er at det som veganer/vegetarianer kan være vanskelig å få i seg nok fullverdige proteiner. Dette skyldes at de beste kildene til de essensielle aminosyrene kommer fra animalske kilder. Men er man bevist skal man fint klare å få i seg det man trenger:)

      Personlig styrer jeg helt unna melk, mange grunner til det;). Når det gjelder kjøtt går jeg for økologisk, egg fra frittgående høner og mest mulig kortreist mat. Sett filmen foof inc?

      Som du sier finnes det ok soya produkter, bruker man fornuften, bruker variasjon som du sier, velger økologisk, naturlig mat er man langt på vei:=)

      Smil fra Line

      • kristoffer september 1, 2010 Reply

        det er en myte at vegeterianere ikke får i seg fullverdige proteiner. så lenge mann spiser en variert kost av korn, nøtter, frø, bønner samt mye grønt(broccoli feks inneholder jo over 6,8 g protein pr 100 gram) aminosyrene lagres jo i kroppen og er ikke nødvendig å spise feks ris og bønner sammen for å få «fullverdig» protein. Problemet slik jeg ser det er at Kaayla henviser til mer kjøttrelaterte produkter… Og her i Norge blir jo de fleste kyr/kyllinger tilført antibiotika, veksthormoner og andre medikamenter som ikke akkurat er noen helsegevinst.

        food inc er fin, «smaken av hund» er også ok!

        Jeg er enig med deg i » bruker man fornuften, bruker variasjon som du sier, velger økologisk, naturlig mat er man langt på vei:=)» Prossesert mat er ikke å foretrekke!

        Takk for et interessant innlegg. Skal definitivt sjekke ut boka. hørte på et radiointervju med Kaayla, hvor en person ringte inn og sa han var så fortvilet over at Kentucky fried chicken friterer kyllingene sine i soyaolje. HAHA, kanskje ikke det første han burde være bekymret over:)

        http://www.blogtalkradio.com/undergroundwellness/2010/07/01/the-truth-about-soy-with-kaayla-t-daniel

        • line september 1, 2010 Reply

          Tror egentlig vi prøver å si det samme:). Man kan i teorien bli underernært/ feilernært uansett om man er vegetarianer eller ei. Altfor mange som er ukritiske til maten de putter i seg. Personlig spiser jeg veldig mye fra de vegetabilske proteinkildene, men det fungerer ikke helt for meg å være vegetarianer. Har levd som veganer i 1 mnd, men savnet fisk og egg. Dessuten tror jeg blodtypene spiller en rolle mtp hvilken mat som er bra for den enkelte.

          Det med hormoner, antibiotika etc er skremmende. Jeg skal skrive mer om emnet og anbefale alle økologisk, kortreist mat.

          Skal sjekke ut link:). Smil fra Line

  • Tone - Love Eat Pray september 1, 2010 Reply

    Takk for flott innlegg! Jeg er foret opp på soya da jeg ikke tålte melk som liten, har alltid hatt lite energi og magetrøbbel… Som godt voksen fant jeg ut at jeg ikke skal ha soya fordi jeg har lavt stoffskifte :-/
    Jeg ga det også, uvitende, til min sønn en periode fordi han ikke skal ha kumelk pga reflux. Jeg trodde at soya var det sunneste alternativet, og dessuten er det jo soya som har flest andre produkter (fløte, youghurt, ost osv).
    Nå har vi gått helt over til ris-/ eller havremelk. Gutten min, som var «avhengig» av soyayoughurt, får heller hjemmelaget smoothie med bare ekte ingredienser. Tror ikke han savner yoghurt 🙂

    Så TAKK for at det finnes bloggere som deg 🙂 Det gjør en annerledes mathverdag til en lek 🙂
    Får ofte høre fra andre at det må være vanskelig/krevende/tungt å legge om kosten slik vi har gjort, men jeg synes det går overraskende lett 🙂

    • line september 1, 2010 Reply

      Tusen takk for en koselig mail:) Dessuten veldig flott å høre at ting fungerer for dere. Selv bruker vi verken soya eller melk, null problem. Har du brukt kokosmelk? kam brukes både til pannekaker, fiskegrateng, wok etc. mandelmelk er også er godt alternativ.

      Takk for at du leser bloggen min. L:)

  • […] En side jeg har laget om iherb.com: http://verosgalematverden.wordpress.com/bedre-livsstil/iherb-com/ Der kan du også lese om hvordan du kan få 5 dollar avslag på de første bestilling fra iherb!! En side fra Lilalife om soya: http://lilalife.no/wordpress/2010/09/01/soya/ […]

  • […] Men absolutt drikkbart. Burde jo klart prøve den naturelle og, men soya skremmer meg fortsatt av ulike grunner, det er ikke noe jeg vil spise/drikke daglig resten av livet […]

  • Ellen september 1, 2010 Reply

    Og jeg som bruker så mye soyafløte som erstatning for kufløte.
    Hm! Bør kanskje bruke risfløte heretter. Eller havrefløte.
    Interessant artikkel, men hodet mitt klarte ikke å lese alt. Er blitt litt grønnsak (kanskje det er soyafløten?) bruker ingen andre soyaprodukter.

    • line september 1, 2010 Reply

      He he, jeg variere mellom kokosmelk og havrefløte.

  • Hanne september 1, 2010 Reply

    Hei! Tenkte bare å nevne en ting:)

    «Soya produksjonen er nødvendigvis heller ikke så bra for miljøet. Det er blitt en storindustri som er involvert i nydyrking av enorme arealer regnskog hvert år..»

    Mesteparten av soyaen som blir dyrka blir til dyrefôr for å produsere kjøtt, og ved å la maten gå via et dyr er det et enormt energitap. Det kreves ti kg fôr for å produsere én kilo rødt kjøtt for eksempel, og ca 15.000 liter vann, i forhold til ca 700 liter for å produsere en kilo frukt eller 3.000 liter for en kilo ris. Kjøttproduksjon står for 66% av avskogingen i Amazonas. Hadde vi derimor spist soyaen direkte (eller generelt dyrka menneskemat istedenfor dyremat) ville det altså vært 90% mer mat til en voksende verdensbefolkning.

    Av denne årsaken (og flere) er det å kutte ut kjøtt noe av det mest miljøvennelige man kan gjøre. Kjøttproduksjon står for 18% av klimagassutslippene i verden ifølge FNs klimarapport…

    • line september 1, 2010 Reply

      Personlig kommer jeg aldri til å kutte kjøtt el anbefale det til andre. Men derimot hva dyr fores med og hvordan dyrene har det mens de lever kommer jeg til å involvere meg masse i. En skandale hvordan dyr behandles. Men jeg kommer ikke utenom at de essensielle aminosyrene mennesker trenger får vi fra kjøtt. L:-)

    • Henriette september 1, 2010 Reply

      Kulturlandskapet i Norge gror igjen. MYE av Norges natur egner seg kun til beite og ikke til mat -produksjon. Vi kunne lett sendt dyrene ut på beite! PÅ den måten ville omega 3/6 fordelingen i kjøttet også bli bedre. Kylling i dag f.eks får mye soya.. Dette fører til en ubalanse i fettet på dyret også.. Vi spiser plante margariner, planteoljer spiser soya og spiser dyr som spiser soya.. ikke rart fordelingen mellom omega 3 og 6 er 1/17 i norden…Naturlig ren mat, og gress beitende dyr…. 🙂 Og fisk selvføgelig… som er foret på krill og ikke korn…

      • Line september 1, 2010 Reply

        10000 % ENIG!!!

  • Arne september 1, 2010 Reply

    Sitat: «Som vegetarianer må man være utrolig nøye med sammensetningen av maten for å få i seg det kroppen trenger.»
    Dette stemmer nok ikke. Jeg har vært vegetarianer i 20 år og aldri tenkt noe særlig på kosten. Har løpt maraton og tatt IQ tester med bra resultat etter 15 år på denne kosten. Å være Veganer er kanskje det du mener? Da må man nok være mer bevisst. Jeg har forresten spist fiskeolje de siste to årene så jeg er kanskje ikke vegetarianer lenger. Var i hvertfall sprek i 18 år som vegetarianer uten å være «utrolig nøye»-

  • Elin september 1, 2010 Reply

    Hva med soyaflak/soyaflocker?
    Jeg spiser mye av dette. Jeg pleier å blande det med frukt, frø, nøtter og kesam/CC eller sammen med havregryn, bær og kesam e.l, sammen med bær og melk og ellers i mange retter.
    Må også få med at jeg ikke lever LCHF, men ligger på en fordeling på ca. 40% K, 30% P og 30% F, og TRIVES! Nå spiser jeg 4 hovedmåltid med en sammensatt fordeling mellom næringsstoffene + et mellommåltid av f. eks. nøtter og frukt.
    Jeg har slitt med konstant oppblåsthet og LAV vekt, men nå kan jeg endelig kjenne sulten komme før måltider, har mer og stabil energi, og ikke minst kan jeg endelig høste frukter av maten min ved at vekten går opp. 😀
    Jeg har fått en enorm forståelse for «ulik bensin for forskjellig maskin»! Vi mennesker er jo så forskjellige, så da er det heller ikke rart at vi har våre nisjer når det kommer til kosthold. 🙂

    Klem til deg!

    • line september 1, 2010 Reply

      Beklager sent svar:(, gikk helt i glemmeboka. Så flott å høre at du har funnet et kosthold som fungerer for deg:)), det er det absolutt viktigste.

      Jeg spiser selv litt soyaflak i frokostblandingen min, så det er overhodet ikke noe problem. en ovedreven bruk av soya, og det at man erstatter kjøtt, fløte etc med soya er jeg ingen fan av.

      Fortsett å kos deg du:)- klem

  • Elin september 1, 2010 Reply

    Takk for svar! 🙂
    Det er supert, ja. Håper hadde det kjekt i Bratislava!
    Jeg ser at du har møtt kjære Fedon. Så heldig du er!
    Jeg går glatt over 30 % fett i kostholdet, til fordel for karbohydratene. Fatter ikke hvorfor jeg ikke har gjort dette før. Jeg tipper at jeg har hatt et undersudd av fett og spesielt proteiner i kosten langt tilbake i barndommen. Men det handler jo om «å prøve seg fram».
    Du har ikke tilfeldigvis noen tips til en liten «skolemat» som er enkel å ta med og PROTEINRIK?

    Kjempeinspirerende blogg! Du er en så sprek dame. 😉

    • line september 1, 2010 Reply

      Bare hyggelig:). Hadde det fantastisk i Bratislava:)

      Godt at du finner ut av ting, og at du er blitt venn med fett:))). Synes squash lappene er så enkel og gode, ellers så har man salat, omelett, valnøttbriks med pålegg, makrell i tomat og avokado etc:)). Lykke til, og tusen takk for søte ord.

  • Elin september 1, 2010 Reply

    Takk for tips! Skal teste ut lappene dine, ja. 🙂
    Elsker fisk av alle slag. Røkt laks, gravet laks, makrell i tomat, og (ikke minst) STABBURLAKS. Kjempegodt. Anbefaler denne. Både de små porsjonsbegrene og den større boksen – den passer utmerket i salater.

    🙂

    • line september 1, 2010 Reply

      Ja det må du:). Elsker også fisk, og skal absolutt sjekke ut laksen du anbefaler. Takk for tips:)

  • Elena september 1, 2010 Reply

    Apropos fluor; har du noen anbefalninger for hvordan introdusere det for barn? Gir du fluor til dine barn? Fluortannkrem?

    • line september 1, 2010 Reply

      Nei gir ikke barna mine fluor. De er 8 og 10, og har aldri hatt hull:). Men vi er veldig påpasselig med inntak av sukker.

  • Engeldinsesia september 1, 2010 Reply

    veldig interessant, takk

    • Line september 1, 2010 Reply

      Bare hyggelig:)

  • Rita SS september 1, 2010 Reply

    Veldig bra informasjon. Jeg har begynt å bruke HerbaLIfe shake og ble anbefalt å bruke soyamelk, pga det inneholder proteiner. Jeg har lavt stoffskifte. Nå er jeg helt uten energi. Jeg har svettetokter, jeg svimmel og jeg følger at vekten øker.

    Tusen takk for oppklaringen, hvorfor jeg har fått disse symptomene.

what do you think?

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *

  • - A goal without a plan is just a wish. Etter flere år med trening begynner jeg endelig å beherske håndstående 😍- @runandrelax 
#keiservarden #autumn #bodø #norway #hiking #alpinebabes #tv_living  #visitbodo #elskerbodø  #landscapethopography #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_living #tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #ig_captures_sky #rsa_nature #ic_landscape  #yogis #mountainyoga  #yogadaily  #nrk #nrknordland #ig_namaste
  • - Nydelig dag i Bodø, skikkelig indian summer day. Å kunne tilbringe tid i naturen gjør meg balansert, og å kunne ha denne oljen med på tur er prikken over det hele. Balanse er en jordende blanding som består av gran, ho wood, Frankincense, blue tansy og kamomille. En olje som jeg merker har en god effekt på meg hvis jeg er stresset, føler meg engstelig eller har angst. Den er også med på å regulere humøret mitt😅 Ønsker du å lære mer om oljene som jeg er bergtatt av? ➡️line@holdal.no- #doterralove #doterra #doterralife #bodø #allnatural #essentialoil #health #rsa_nature #elskerbodø
  • - On the edge - @runandrelax 
#keiservarden #autumn #bodø #norway #hiking #alpinebabes #tv_living  #visitbodo #elskerbodø  #landscapethopography #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_living #tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #ig_captures_sky #rsa_nature #ic_landscape  #yogis #mountainyoga  #yogadaily  #nrk #nrknordland #ig_namaste #tv_tinypeople
  • - Lofoten magi ❤️- #utakleiv #lofoten #toplofotenphoto  #yogalife #yogalove #vestvågøy #lofotenislands #yogadaily #yogisofinstagram #yogalove #naturs #beach #norway #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_#tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #rsa_ladis #rsa_nature  #royalsnappingartist  #mittlofoten
  • - Gull på alle kanter😍 #multebær #mulberry - #skolmen #unstad #lofoten #liveterbestute #runandrelax #lofotenislands #yogadaily #yogisofinstagram #yogalove #nature #ignordnorge #norway #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_landscapes #tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #ig_captures_sky #rsa_nature  #royalsnappingartist #yogaeverydamnday #yogalover
  • - Nyter tiden i Lofoten! I morgen er jeg klar for foredrag på Leknes, kommer du? -  foto @bjornchr_7 #lofoten #holdal #liveterbestute #runandrelax #lofotenislands #yogadaily #yogisofinstagram #yogalove #nature #ignordnorge #norway #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_landscapes #tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #ig_captures_sky #rsa_nature  #royalsnappingartist #yogaeverydamnday #yogalover
  • - Så glad bli æ av å vær i Lofoten 💕 foto @bjornchr_7 #lofoten #holdal #liveterbestute #lofoten #lofotenislands #yogadaily #yogisofinstagram #yogalove #nature #ignordnorge #norway #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_landscapes #tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #ig_captures_sky #rsa_nature  #royalsnappingartist #yogaeverydamnday #yogalover
  • - Med verden foran mine føtter - #lofoten #saupstadtinden #saupstad #liveterbestute #lofoten #lofotenislands #yogadaily #yogisofinstagram #yogalove #nature #beach #norway #objects_and_landscapes #tv_landscapes #tv_landscapes #tv_lifestyle  #rsa_ladies #instagram #ig_nature  #water_captures #ig_captures #ig_captures_landscape #ig_captures_sky #rsa_nature  #royalsnappingartist #yogaeverydamnday #yogalover